|
SR 02 er navnet på NATO-øvelsen som gjennomføres i perioden
februar-mars 2002. Øvelsen er todelt - med en del i Polen og en del i
Norge. I Polen skal det øves på en fredsstøttende operasjon, mens
man i Norge skal øve NATOs evne til å forsterke og støtte Norge i
en krise- og krigssituasjon. NATOs målsetting er å øve evnen til å
gjennomføre to operasjoner samtidig.
Strong Resolve 2002 er en felles land-, sjø- og luftøvelse med deltagelse fra en rekke NATO-land. Sivile myndigheter og organisasjoner vil bli involvert i en egen øvelse for sivilt-militært samarbeid (CIMIC), som vil gå i dagene 1. ý 6. mars. Forsvarskommando Sør-Norge i Stavanger har planlagt og vil være overordnet ledelse for den delen av Strong Resolve 02 som foregår i Norge ý Distriktskommando Trøndelag (DKT) skal lede og kontrollere landdelen av øvelsen.
Limeland angriper i natt 09.02.2002 Natt til lørdag går Limelands styrker til angrep på Blueland, og dermed er selve feltmanøveren under Strong Resolve i gang. Krigsøvelsen kommer til å bli svært merkbar i Orkladalføret og områdene vest for Orkla i helgen. Nesten 15 000 soldater deltar i bakkekampene.
Den angripende part - Limeland - har totalt 6800 soldater under våpen i Sør-Trøndelag. Hovedstyrkene består av den norske 6. divisjon og MAGTF 2 fra US Marine Corps. På Nordmøre har Blueland tatt imot NATOs utrykningsstyrke ACE Mobile Force, som sammen med norske avdelinger utgjør 5800 stridende soldater. Inntil i går drev disse styrkene forøvelser og vintertrening forskjellige steder, men nå er det alvor. Krisen har gått over til full krig.
Limelands stryrker har vært adskilt fra Blueland
med en demilitarisert sone som grovt sett har vært et område
som avgrenses i øst av E 6 fra Berkåk til Klett, og i vest av
Orkla fra Berkåk til Orkanger. Når dette leses har Limeland
trengt inn i sonen og angrepet Blueland vest for Orkla.
Presseoffiser ved Distriktskommando Trøndelag, major Erling
Koldaas, opplyser at det kommer til å bli svært mye trafikk på
veiene i øvelsesområdet, både hovedveier og mindre veier. I
øvelsen deltar over 5000 kjøretøyer som varierer i størrelse
fra lette snøscootere til 40 tonns Leopard stridsvogner.
Limelands stryrker har vært adskilt fra Blueland
med en demilitarisert sone som grovt sett har vært et område
som avgrenses i øst av E 6 fra Berkåk til Klett, og i vest av
Orkla fra Berkåk til Orkanger. Når dette leses har Limeland
trengt inn i sonen og angrepet Blueland vest for Orkla.
Presseoffiser ved Distriktskommando Trøndelag, major Erling
Koldaas, opplyser at det kommer til å bli svært mye trafikk på
veiene i øvelsesområdet, både hovedveier og mindre veier. I
øvelsen deltar over 5000 kjøretøyer som varierer i størrelse
fra lette snøscootere til 40 tonns Leopard stridsvogner.
Kong Harald vil besøke Strong Resolve onsdag og
torsdag i kommende uke. Besøket starter på Ørland
hovedflystasjon og deretter vil kongen i tur og orden hilse på
de tre store avdelingene - 6. divisjon, ACE Mobile Force og den
amerikanske MAGTF 2. Feltmanøveren vil pågå til og med neste
fredag. Under øvelse Strong Resolve i Midt-Norge deltar også
ca. 50 marinefartøyer og over 140 fly og helikoptre.
Forsyner
i front
En
lyskjegle og lyden fra buldrende belter er det
eneste som avslører logistikksoldatene ved
fronten. De har ett oppdrag å løse - forsyne
de stridende avdelingene. Fienden puster dem i
nakken.
- Panser
kan være så tøffe de bare vil. Uten oss står
de bom fast, hvisker Stian Vognsen (21) i
Logistikkbataljonens forsyningstropp 1.
Det
er en sannhet de stridende avdelingene er
smertelig klar over. Derfor er det i år innført
et enda tettere samarbeid med forsyningsleddet
enn før. Går ikke logistikktjenesten i orden,
stopper alt opp i løpet av et par døgn.
Ligger
i forkant
Han
er Panserbataljonens faste samarbeidspartner fra
Logistikkbataljonen. Berntsens tilstedeværelse
gjør at ledelsen blir tvunget til å tenke
logistikk - før de går tom for forsyninger og
roper på hjelp.
-
Det er vanskelig å få tilpasset stridsrytmen
til etterforsyning. Men med et så nært
samvirke som vi har nå, er jeg så godt inne i
planene at jeg ofte vet hva Panserbataljonen
trenger før de spør om det. Det gjør at jeg
kan ligge litt i forkant og sende inn
bestillinger før krisen rammer.
En rød
lykt lyser opp ansiktet til Berntsen som hiver i
seg en stridsrasjon med torskepaté mens han
prater. Gjennom forsyningspunktet foran ham
ruller beltevogner jevnt gjennom de ulike
stasjonene for søppel, mat, vann og drivstoff.
Noen kilometer lengre framme er resten av
Panserbataljonen i kontakt med fienden - bare en
og en avdeling tas ut av striden for å få
forsyninger. På den måten kan kampene ved
fronten holdes i gang.
Stort
system
-
På spørsmål
om hvor mye logistikkelementet i divisjonen kan
bringe fremover, svarer Bernsen raskt:
-
Nok!
Troppen
hans frakter ingenting selv. Forsyningene klargjøres
av andre i Logistikkbataljonen lengre bak, og
transporteres fram.
- Vi
tar imot og fordeler det videre. Det er en
ganske omstendelig prosess. Det er mange inne i
bildet, bare for noe enkelt som vann. En veterinær
må ha godkjent en drikkevannskilde,
vannrenselaget må sikre kvaliteten, det må
lastes på en transport og kjøres fram. I løpet
av to døgn går det med iallfall 4.000 til
5.000 liter vann. Og hele 30.000 liter
drivstoff.
Hver
dag tråler Berntsen nytt terreng for å finne
et sted hvor han kan sette opp
forsyningsstasjonene sine. Tempo er høyt. Det
er korte varsler å forholde seg til. Terrenget
er ukjent og krevende.
-
Akkurat som i dag. Vi hadde planlagt et
forsyningspunkt lengre bak, men måtte flytte
det fordi avdelingene var kommet så langt fram.
Vi må bringe forsyningene dit folk er
istedenfor at de må komme til oss.
Det
er en serviceinnstilling Panserbataljonens
forsyningsoffiser nærmest slår koldbøtte
over.
-
Utfordringen er å få etterforsyningen til å
klaffe som en del av bataljonens manøver. De må
komme til rett tid, på rett sted og med rett
mengde. Det er et komplekst system dette her, og
mye må klaffe. Det er ikke alltid vi får ting
akkurat når vi ønsker det - men stort sett
leverer Logistikkbataljonen det de skal, sier
rittmester Bjørn Nilsen.
Sammen
med Berntsen er han en avgjørende faktor for
Panserbataljonen.
- Bataljonens Stridstreneskadron etterforsyner
oss med drivstoff og ammunisjon, men bare i liten skala. Uten
samvirkepartnere klarer vi ikke løse stridsoppdragene,
understreker Bjørn Nilsen. Kongen
fornøyd med Strong Resolve 2002
1 Til lands og til
sjøs Torsdag 14.03.2002: Kongen opplagt på NATO-øvelse- Det er hyggelig å se at det vi
trener på fungerer også i praksis, sa en strålende opplagt Kong Harald.
Onsdag besøkte han NATO-øvelsen Strong Resolve.
Bombehund tok feil Da Kongens følge ankom Orkanger og øvingsledelsen (LOPSCONSTAFF), ble programmet brått endret fordi en bombehund markerte funn i en sivil bil utenfor Bårdshaug Gjestegård. Orienteringen ble i stedet holdt hos Sanitetsbataljonen, som kunne glede seg over uventet visitt fra Forsvarets øverste sjef. Eksperter kunne snart slå fast at bombehunden hadde markert feil, og at det ikke var snakk om noe attentatforsøk. I Marine Air Ground Task Force-2 (MAGTF-2), ble Kongen møtt av norsktalende oberst Jerry L. Durrant. Det ble tid til en runde over øvingsområdet med helikopter, før avreise med det amerikanske hurtiggående marinefartøyet Joint Venture.
##################################################################################################### 14.mars 2002: Masser af krudt i det nye skud
DRAWSKO POMORSKIE Som vildgæs på vej mod varmere himmelstrøg passerer fire lavtgående F-16-jagere den polske luftbase i Miroslawiec helt tæt efter hinanden.
Den altoverdøvende larm flænser i et øjeblik luftrummet og sender rystelser ned over den gamle base, som næsten truer med at blæse de faldefærdige bygninger omkuld. Vinduerne er allerede mange steder smadret, og stedet ligner noget, der har været brændpunkt i et større væbnet oprør. En base, der for længst burde have aftjent sin værnepligt. Ikke desto mindre emmer luftbasen af liv. Den danske lufteskadrille 730 har indtaget basen små 100 kilometer fra grænsebyen Stetin og deltager herfra i NATO-øvelsen »Strong Resolve 2002« som kører fra 1. marts til i dag. Polen, et af de nye skud på medlemsstammen i NATO, lægger nemlig for første gang land til den ene halvdel af den store øvelse, hvor omkring 14.000 soldater fra 14 NATO-medlemslande og 12 såkaldte PfP-lande – NATO-venlige lande – deltager. Den anden halvdel af øvelsen finder sted i Norge. En slags køreprøve Øvelsesdelen i Polen er ydermere interessant, fordi den dels er en slags køreprøve for polakkerne i NATO-regi. Dels fordi polakkernes håndtering af øvelsen meget vel kan blive en strømpil for, om flere af de deltagende PfP-lande som Estland, Letland, Litauen, Bulgarien, Rumænien og Slovakiet vil blive optaget i det fine selskab, når de 19 NATO-lande på et topmøde i Prag skal diskutere forsvarsalliancens udvidelse mod øst. Set gennem danske briller har polakkerne løftet opgaven på fornem vis. Positivt overrasket Brigadegeneral, Jens Frandsen, er øverste danske chef under øvelsen i Polen og står i spidsen for cirka 4.500 soldater – også kaldet »Den Multinationale Brigade.« Heraf er cirka 1.000 østeuropæere fra syv nationer, mens resten er danske og svenske soldater. Han mener, øvelsen har været en stor succes for Polen. »Polakkerne har været meget velforberedte. De har været lydhøre omkring vores krav og har gjort sig store anstrengelser for at opfylde dem. De har klaret opgaven enormt flot. Jeg er positivt overrasket« siger Jens Frandsen, der til daglig er leder for den flere end 4.600 mand store Danske Internationale Brigade (DIB). Brigadegeneralen forklarer også, at polakkerne er gået til opgaven med ekstrem stor interesse. Den polske præsident har besøgt øvelsen, og i januar og februar har danskerne haft besøg af en polsk division, der skulle se på danskernes procedurer for at undgå misforståelser. Gammelt ragelse I DIBens øvelseslejr Camp Kronborg cirka ti kilometer fra luftbasen er Frandsens tropper dog ikke ubetinget enige med chefen, om end øvelsen glider »ganske udemærket«. Tropperne er indkvarteret i aflange polske iglo-telte. Og det har ikke været uden problemer. Teltene varmes op ved hjælp af gamle brændeovne inde i teltene, så den kradse blå-grønne koksrøg bider i næseborene i hele lejren. Brændeovnene har været skyld i, at der gik ild i to telte – heldigvis uden personskade. »Brandene kan polakkerne vel ikke rigtig gøre for, men teltene er noget gammelt ragelse. Da vi fik udleveret teltene, var der en masse, der var godt hullede, og mange brændeovne var utætte, så der var røg i teltene. Vores egne telte er meget bedre,« fortæller 28-årige C. P. Pedersen fra 3. kampvognseskadron. Og han ved, hvad han taler om, for han har været udsendt som soldat fire gange i Kroatien, Bosnien og Kosovo. Øvelsen i Polen er til gengæld første gang som udsendt for Thomas Lunau på 27. Han tager vanskelighederne som en oplevelse. »Jeg synes polakkerne har skabt en god ramme for øvelsen. Selvfølgelig er der nogle småting, og der vil altid opstå nogle mindre problemer, når så mange soldater er samlet samme sted. Men jeg synes ikke, man kan kritisere polakkerne for øvelsen,« siger han. Hos HAWK eskadrille 543 på en mindre nærliggende flyveplads kender Kaptajn J.K. Milling samarbejdet med de polske værter og kollegaer på nærmeste hold. Under ledelse af oberstløjtnant M. Bygholm arbejder eskadrillen og Milling med at overvåge luftrummet over øvelsesterrænet. En opgave, der indebærer samarbejde med en række polske officerer. »Samarbejdet med polakkerne går helt fortrinligt, så det har været en meget positiv oplevelse. Vi har bestemt også lært en masse af samarbejdet,« siger han. Problemer med tyveri Milling forklarer, at polakkernes udstyr i modsætning til teltene i Camp Kronborg har været overraskende moderne. Og forskelle i procedurer har kun været mindre forhindringer, der var til at løse, fordi Millings polske kollegaer faktisk klarer sig godt på engelsk. Det er en af polakkerne, kaptajn Mariusz Wroblewski, et levende bevis på. På glimrende engelsk fortæller han til Berlingske Tidende, at et tre-årigt sprogkursus har banet vejen for det konstruktive samarbejde. Fattigdommen i det nye NATO-land fornægter sig dog ikke, så der har også været problemer med tyveri af militært udstyr. Svenskerne har mistet en bil, mens danskerne har fået stjålet tre beskyttelsesveste og andet beskyttelsesudstyr samt feltrationer. Bestået med glans Men selv med vanskelighederne in mente er brigadegeneral Jens Frandsen ikke i tvivl. De små problemer slår ikke helhedsbilledet i stykker: Fra at være et ugleset østland er Polen godt på vej i NATO. »Polakkernes største problem er, at flertallet taler dårligt engelsk, men de er godt på vej. De har samlet set vist, at de kan træde ind i NATO og virke fra dag 1. Og det kan få stor betydning for de andre lande, der gerne vil optages i NATO. Min vurdering er, at polakkerne har bestået opgaven med glans,« siger han.
Nesten usynlig og knapt hørbart er 6. divisjons nye våpen under Strong Resolve. Fra en åskam i Orkdal sendes små spionfly inn over fiendens område, og usett rapporterer de tilbake om fiendens bevegelser.
Under NATO-øvelsen Strong Resolve
tester Forsvaret ut prototypen på et ubemannet fly, nemlig den
tyskproduserte dronen Luna
X-2000. Det dreier seg om et radiostyrt minifly på to meters
lengde og med fire meters vingespenn. Flyet veier 30 kilo og kan
holde seg flyvende i opptil fire timer. Datalinken har en
rekkevidde på 80 km.
Luna skytes ut med katapult og er propelldrevet, og trives
best i en høyde av 400-600 meter. I denne høyden er flyet
nesten umulig å få øye på, og du vil vanligvis heller ikke høre
det. Det surrer av gårde med en marsjfart på 70 km/t dit det
er programmert til å fly. Og ved hjelp av et videokamera og et
infrarødt (varmefølsomt) kamera kan Luna sende levende bilder
ned til bakkestasjonen. Fortløpende kan Luna gi et oppdatert
situasjonsbilde i farver til det taktiske, operative
hovedkvarteret. Luna kan på noen minutter utføre den jobben
folk på bakken trenger mange timer eller en dag på. Stadig flere land bruker slike droner til rekognosering og
feltetterretning, samt til å identifisere og lokalisere mål
for artilleri og fly. Dersom et interessant mål dukker opp på
videoskjermen i hovedkvarteret, kan operatøren ved hjelp av
musa markere målet, klikke på musa og dermed kommer svært nøyaktige
kartkoordinater frem på skjermen. Artilleriet tar seg av
resten. Luna kan også holde svevende i nærheten av målet og
rapportere om det er truffet og ødelagt. Teknologien bak det som på engelsk heter UAV (Unmanned
Aerial Vehicle ubemannet luftfartøy) er under rivende
utvikling, og UAV-ene finnes i mange størrelser og typer. Over
hele verden foregår et kappløp mellom produsentene for å lage
UAV-er, proppfulle av teknologiske finesser. Fremtiden tilhører
flyende roboter, og ser man 15-20 år frem i tid, ser man også
for seg førerløse kampfly som en aktuell mulighet. - Luna X-2000 som 6. divisjon har til utprøving, har ca. 500
flytokt bak seg, opplyser markedsdirektøren hos produsenten EMT,
sivilingeniør Rainer von der Mark . Luna har
bl.a. vært brukt under feltmessige forhold på Balkan, hvor det
tyske Bundeswehr i KFOR har gjennomført 220 tokt siden mars
2000 da Luna ble lansert. Prosjektoffiser for Luna-testingen i Norge er kaptein Olav Jørgensen.
Han er forsiktig med å felle en endelig dom over dronen Luna. Hæren
ønsker i første omgang å undersøke om UAV er noe å satse på
i fremtiden. - En UAV vil ikke erstatte noe av det vi har fra før, men
komme som et godt supplement. Med vårt vanskelige og kuperte
terreng, kan en UAV være en kostnadseffektiv måte å foreta
rekognosering og etterretning på, sier Jørgensen. 6. divisjon
har brukt Luna som et taktisk redskap, og spionflyet har svevd
ubemerket over Orkladalføret, Hemnkjølen og Rindal flere
ganger de siste dagene. Førerløse fly (UAV) kommer nå i stadig mindre utgaver
fordi nanoteknologien fortsetter å krympe ting. Under øvelse
Strong Resolve har det tyske firmaet EMT demonstrert et fly som
kan pakkes sammen i en pilotbag og settes sammen på fem
minutter. Aladin, som det kalles, er utstyrt med et videokamera og
sender livebilder tilbake. Flyet veier bare tre kilo og er
halvannen meter langt. Det har en rekkevidde på fem kilometer.
Aladin er laget for militære formål, men kan også kjøpes av
sivile. - Testene i Orkdalen har pågått siden 4. mars, men fredag
pakkes utstyres ned for å bli sendt tilbake til Tyskland.
Heldigvis har man hatt utmerket flyvær stort sett hele tiden.
Basen ligger høyt og fritt, midtveis mellom Fannrem og Svorkmo.
Kaptein Jørgensen og hans menn har tatt imot en rekke norske
generaler som er svært nysgjerrige på UAV-ene. En av dem var
generalmajor Gunnar Rolland, øverstkommanderende for
luftstridskreftene i Sør-Norge. Han tror Luna egner seg
utmerket til taktisk bruk på slagmarken, men Rolland liker også
tanken på en UAV som opererer på et strategisk nivå og
forsyner øverstkommanderende med levende bilder fra et større
krigsteater. - Jeg kunne godt tenke meg en UAV som dekker både taktiske
og strategiske behov, men til syvende og sist blir jo det et økonomisk
spørsmål, sier Rolland 6. divisjon trekker seg tilbake Selv om stridsfasen er over etter Strong Resolve, er ikke øvelsen over. Nå skal 30000 kvadratmeter utstyr og 4800 soldater hjem til Troms igjen.
Takkeannonse fra 6.divisjon - 22.mars 2002.
|