Redaktør:
Karle Henrik Eriksen  

 

 Startside

 Diverse om festningen

 Festningen og byen

 Før 1718

 1718

 Dystre år

 Flagg

     Arangementer
     Historisk dag

 Lottene !

 Trøndelag   Forsvarsforening
 

Pekerne under er til sider som omhandler "Det nye Forsvar" som blir resultatet etter den store omstillingen i forsvaret i tiden 2002-2005.

 Forsvars-
 ministeren


  Forsvarssjefen


 
FOHK-Det 
  felles-opeative hovedkvarter

 Landsdels-
  kommando NORD

 Landsdels-
  kommando SØR

De nedlegende avdelinger

 Forsvarets  utdanningstilbud geografien.


 Heimevernet

 Lederutdanning i 
HV



 
6.divisjon

 
Bardufoss   Garnison
 Logistikkbataljonen
 Luftvernbataljonen 
 Militærpolitibataljonen
 Sambandsbataljonen


 
Porsanger
 Garnison

 
Jegerbataljonen

 HV UB Finnmark

 
Skjold leir
 Infanteribataljonen
 Ingeniørbataljonen 


 
Setermoen
 Garnison

 
Artilleribataljonen
 Etterretningsbataljonen
 Kavaleribataljonen
 Panserbataljonen
 Sanitetsbataljonen



 Hæren

 Hærens
 Spesialstyrker

 
Kampvåpnet

 Befalsskolen for Hærens   Kampvåpen

Kampskolen

SBUKS
(Befalsskole)
(Det gl.Hærens Samband)


LOGUKS
(Befalsskole)
(Det gl.Trenvåpen)

MUKS
Forsvarets militær-medisinsk utdannings- og   
  kompetansesenter
   Sessvollmoen 

  DKN
en hilsen

 
 Infanteriet

 Den militære hverdag

 Forsvarsnytt
 

 
Strong Resolve

Brigade 12

 NATO

  Danmarks forsvar
  (Litt nytt)

  Kanonene
  på
  Lundahaugen
  ( Militærhistorie )

 

 

Besøkende siden 04.02.2002.

  Linker:
Norske Reserveoffiserers Forbund:
 www.nrof.no
Norsk Forsvarsforening:
www.forsvarsforening.no
Dansk Forsvar:
www.forsvarsportal.dk
Nordenfjeldske Grenader Compagnie:
home.c2i.net/nije/ngc


 

 

  •  


  • Strong Resolve 2002

SR 02 er navnet på NATO-øvelsen som gjennomføres i perioden februar-mars 2002. Øvelsen er todelt - med en del i Polen og en del i Norge. I Polen skal det øves på en fredsstøttende operasjon, mens man i Norge skal øve NATOs evne til å forsterke og støtte Norge i en krise- og krigssituasjon. NATOs målsetting er å øve evnen til å gjennomføre to operasjoner samtidig.


 

Strong Resolve 2002 er en felles land-, sjø- og luftøvelse med deltagelse fra en rekke NATO-land. Sivile myndigheter og organisasjoner vil bli involvert i en egen øvelse for sivilt-militært samarbeid (CIMIC), som vil gå i dagene 1. ý 6. mars.
Forsvarskommando Sør-Norge i Stavanger har planlagt og vil være overordnet ledelse for den delen av Strong Resolve 02 som foregår i Norge ý Distriktskommando Trøndelag (DKT) skal lede og kontrollere landdelen av øvelsen.

 


I landdelen av øvelsen, som vil foregå i Sør-Trøndelag og Møre og Romsdal, vil det delta omkring 15.000 soldater fra 10 nasjoner: England, USA, Tyskland, Nederland, Italia, Spania, Danmark, Polen, Portugal og Norge.


De største landstyrkene er Allied Force Land - AMF (L) med en styrke på 4.600 mann, 2. Marine Expeditionary Force (2d MEF) fra USA med 2.200 mann og den norske 6. divisjon med 4.600 mann. I tillegg kommer norske repetisjonsavdelinger (1.400), ledelse- og stridsdommerapparat (300), Heimevernet (1.400). Garden og Hærens befalsskoler i Trondheim og Harstad deltar også. En rekke nasjoner deltar med fartøyer, og i alt 47 skip vil operere utenfor Trøndelag og Møre. I luftoperasjonene vil det delta 130 fly, som skal operere ut fra flere baser. Ørland hovedflystasjon vil bli en av hovedbasene ý på Værnes og i Kristiansund vil det i hovedsak bli helikoptertrafikk.

Limeland angriper i natt 09.02.2002

Natt til lørdag går Limelands styrker til angrep på Blueland, og dermed er selve feltmanøveren under Strong Resolve i gang. Krigsøvelsen kommer til å bli svært merkbar i Orkladalføret og områdene vest for Orkla i helgen. Nesten 15 000 soldater deltar i bakkekampene.

Les mer

                          Den angripende part - Limeland - har totalt 6800 soldater under våpen i Sør-Trøndelag. Hovedstyrkene består av den norske 6. divisjon og MAGTF 2 fra US Marine Corps. På Nordmøre har Blueland tatt imot NATOs utrykningsstyrke ACE Mobile Force, som sammen med norske avdelinger utgjør 5800 stridende soldater. Inntil i går drev disse styrkene forøvelser og vintertrening forskjellige steder, men nå er det alvor. Krisen har gått over til full krig.

Limelands stryrker har vært adskilt fra Blueland med en demilitarisert sone som grovt sett har vært et område som avgrenses i øst av E 6 fra Berkåk til Klett, og i vest av Orkla fra Berkåk til Orkanger. Når dette leses har Limeland trengt inn i sonen og angrepet Blueland vest for Orkla. Presseoffiser ved Distriktskommando Trøndelag, major Erling Koldaas, opplyser at det kommer til å bli svært mye trafikk på veiene i øvelsesområdet, både hovedveier og mindre veier. I øvelsen deltar over 5000 kjøretøyer som varierer i størrelse fra lette snøscootere til 40 tonns Leopard stridsvogner.

Mesteparten av krigshandlingene kommer trolig til å foregå langs to akser vest for Orkla, nemlig riksvei 65 og Europavei 39. Limeland vil trolig angripe fra Svorkmo, Meldal og Storås mot Rindal. Lenger nord vil Limeland prøve å trenge seg frem langs E 39 fra Orkanger mot Vinjeøra. Også i de mellomliggende fjellområdene kan det ventes stor aktivitet av hæravdelinger. Bluelands AMF-styrke gikk i land på Surnadalsøra og har gått i stilling langs grensen til Sør-Trøndelag. Et sannsynlig øvelsesforløp vil være at disse styrkene trekker seg tilbake for omgruppering i første fase.

Limelands stryrker har vært adskilt fra Blueland med en demilitarisert sone som grovt sett har vært et område som avgrenses i øst av E 6 fra Berkåk til Klett, og i vest av Orkla fra Berkåk til Orkanger. Når dette leses har Limeland trengt inn i sonen og angrepet Blueland vest for Orkla. Presseoffiser ved Distriktskommando Trøndelag, major Erling Koldaas, opplyser at det kommer til å bli svært mye trafikk på veiene i øvelsesområdet, både hovedveier og mindre veier. I øvelsen deltar over 5000 kjøretøyer som varierer i størrelse fra lette snøscootere til 40 tonns Leopard stridsvogner.

 

Mesteparten av krigshandlingene kommer trolig til å foregå langs to akser vest for Orkla, nemlig riksvei 65 og Europavei 39. Limeland vil trolig angripe fra Svorkmo, Meldal og Storås mot Rindal. Lenger nord vil Limeland prøve å trenge seg frem langs E 39 fra Orkanger mot Vinjeøra. Også i de mellomliggende fjellområdene kan det ventes stor aktivitet av hæravdelinger. Bluelands AMF-styrke gikk i land på Surnadalsøra og har gått i stilling langs grensen til Sør-Trøndelag. Et sannsynlig øvelsesforløp vil være at disse styrkene trekker seg tilbake for omgruppering i første fase.

Kong Harald vil besøke Strong Resolve onsdag og torsdag i kommende uke. Besøket starter på Ørland hovedflystasjon og deretter vil kongen i tur og orden hilse på de tre store avdelingene - 6. divisjon, ACE Mobile Force og den amerikanske MAGTF 2. Feltmanøveren vil pågå til og med neste fredag. Under øvelse Strong Resolve i Midt-Norge deltar også ca. 50 marinefartøyer og over 140 fly og helikoptre.

Forsyner i front

En lyskjegle og lyden fra buldrende belter er det eneste som avslører logistikksoldatene ved fronten. De har ett oppdrag å løse - forsyne de stridende avdelingene. Fienden puster dem i nakken.

- Panser kan være så tøffe de bare vil. Uten oss står de bom fast, hvisker Stian Vognsen (21) i Logistikkbataljonens forsyningstropp 1.

Det er en sannhet de stridende avdelingene er smertelig klar over. Derfor er det i år innført et enda tettere samarbeid med forsyningsleddet enn før. Går ikke logistikktjenesten i orden, stopper alt opp i løpet av et par døgn.

- Utfordringen er å få forsyningsplanene inn som en del av bataljonens operasjoner. Bare på dette året er vi allerede blitt flinkere til å dra nytte av hverandre. Hvis ikke taper vi krigen. Alt stopper helt enkelt opp, sier løytnant Rune Berntsen.

Ligger i forkant

Han er Panserbataljonens faste samarbeidspartner fra Logistikkbataljonen. Berntsens tilstedeværelse gjør at ledelsen blir tvunget til å tenke logistikk - før de går tom for forsyninger og roper på hjelp.

- Det er vanskelig å få tilpasset stridsrytmen til etterforsyning. Men med et så nært samvirke som vi har nå, er jeg så godt inne i planene at jeg ofte vet hva Panserbataljonen trenger før de spør om det. Det gjør at jeg kan ligge litt i forkant og sende inn bestillinger før krisen rammer.

En rød lykt lyser opp ansiktet til Berntsen som hiver i seg en stridsrasjon med torskepaté mens han prater. Gjennom forsyningspunktet foran ham ruller beltevogner jevnt gjennom de ulike stasjonene for søppel, mat, vann og drivstoff. Noen kilometer lengre framme er resten av Panserbataljonen i kontakt med fienden - bare en og en avdeling tas ut av striden for å få forsyninger. På den måten kan kampene ved fronten holdes i gang.

Stort system

- Vi bruker reflekser og lyskjegler for å ivareta sikkerheten, samtidig som miljøverntjenesten må gå i orden. Men vi prøver å unngå å lyse opp hele området. Vi er sårbare når vi etterforsyner. Derfor må det skje fort, samtidig som vi må spre installasjonene.

På spørsmål om hvor mye logistikkelementet i divisjonen kan bringe fremover, svarer Bernsen raskt:

- Nok!

Troppen hans frakter ingenting selv. Forsyningene klargjøres av andre i Logistikkbataljonen lengre bak, og transporteres fram.

- Vi tar imot og fordeler det videre. Det er en ganske omstendelig prosess. Det er mange inne i bildet, bare for noe enkelt som vann. En veterinær må ha godkjent en drikkevannskilde, vannrenselaget må sikre kvaliteten, det må lastes på en transport og kjøres fram. I løpet av to døgn går det med iallfall 4.000 til 5.000 liter vann. Og hele 30.000 liter drivstoff.

Service til tusen

Hver dag tråler Berntsen nytt terreng for å finne et sted hvor han kan sette opp forsyningsstasjonene sine. Tempo er høyt. Det er korte varsler å forholde seg til. Terrenget er ukjent og krevende.

- Akkurat som i dag. Vi hadde planlagt et forsyningspunkt lengre bak, men måtte flytte det fordi avdelingene var kommet så langt fram. Vi må bringe forsyningene dit folk er istedenfor at de må komme til oss.

Det er en serviceinnstilling Panserbataljonens forsyningsoffiser nærmest slår koldbøtte over.

- Utfordringen er å få etterforsyningen til å klaffe som en del av bataljonens manøver. De må komme til rett tid, på rett sted og med rett mengde. Det er et komplekst system dette her, og mye må klaffe. Det er ikke alltid vi får ting akkurat når vi ønsker det - men stort sett leverer Logistikkbataljonen det de skal, sier rittmester Bjørn Nilsen.

Sammen med Berntsen er han en avgjørende faktor for Panserbataljonen.

- Bataljonens Stridstreneskadron etterforsyner oss med drivstoff og ammunisjon, men bare i liten skala. Uten samvirkepartnere klarer vi ikke løse stridsoppdragene, understreker Bjørn Nilsen.

Kongen fornøyd med Strong Resolve 2002

13. mars 2002: En strålende opplagt Kong Harald ble i morges mottatt i et like strålende vintervær på Ørlandet flystasjon: - Hyggelig å se at det vi trener på fungerer, sa Kongen.

Kongen besøker i dag og i morgen den store NATO-øvelsen Strong Resolve 2002:

- Norske soldater er priviligert som får lov til å delta i denne øvelsen, og det er hyggelig å se at det vi trener på fungerer, sa Kongen etter besøket på Ørlandet.

Til lands og til sjøs

I løpet av onsdagen vil Kongen fortsette videre til Orkanger-området hvor han vil besøke norske og utenlandske avdelinger. Dagens program avsluttes med "båttur" med det amerikanske marinefartøyet USS "Joint Venture". I morgen fortsetter Kongen sitt Strong Resolve-besøk - bla i 6. Divisjons område med besøk i sambandsbataljonen og panserbataljonen, samt i artilleriregimentet.

Torsdag 14.03.2002:

Kongen opplagt på NATO-øvelse

- Det er hyggelig å se at det vi trener på fungerer også i praksis, sa en strålende opplagt Kong Harald. Onsdag besøkte han NATO-øvelsen Strong Resolve.




Hans majestet Kong Harald besøker onsdag og torsdag denne uken den store NATO-øvelsen Strong Resolve 2002, som de siste par ukene har pågått i Sør-Trøndelag og Møre og Romsdal.

- Vi er ganske privilegert som får lov til å være med på en sånn øvelse som dette. Det er ikke så ofte de foregår, og det er hyggelig å se at det vi trener på fungerer også i praksis, sa en strålende opplagt Kong Harald.

Kongen ble ledsaget av forsvarssjef Sigrud Frisvold. Besøket fikk en myk start, da 17 barn i alderen to til seks år i Forsvarets barnehage ved Ørlandet hovedflystasjon tok mot Kongen med blomster og hurrarop.

Afghanistan

Stasjonssjef Bjørn Erik Kristiansen viste rundt, blant annet til 338-skvadronen, USAF 94th skvadron, IAF 14 skvadron, RAF Regiment og AWACs. Før avreise med helikopter til øvingsområdet, fikk lokalpressen anledning til å snakke med Kongen. Da spesialstyrkene i Afghanistan ble brakt på bane, sa Kongen dette:

- Det er jo farlig å være der nede, så man kan være engstelig for at noe skal gå galt. Men når jeg først har sagt det, så tar jeg det som en fjær i hatten at man blir bedt om å være med som vi gjør. De tilbakemeldingene jeg har fått er at de er dyktige og profesjonelle og gjør den jobben de blir satt til å gjøre, og det er hyggelig.




Bombehund tok feil

Da Kongens følge ankom Orkanger og øvingsledelsen (LOPSCONSTAFF), ble programmet brått endret fordi en bombehund markerte funn i en sivil bil utenfor Bårdshaug Gjestegård. Orienteringen ble i stedet holdt hos Sanitetsbataljonen, som kunne glede seg over uventet visitt fra Forsvarets øverste sjef. Eksperter kunne snart slå fast at bombehunden hadde markert feil, og at det ikke var snakk om noe attentatforsøk.

I Marine Air Ground Task Force-2 (MAGTF-2), ble Kongen møtt av norsktalende oberst Jerry L. Durrant. Det ble tid til en runde over øvingsområdet med helikopter, før avreise med det amerikanske hurtiggående marinefartøyet Joint Venture.


Militær ekspert

Kaptein Phil Berierl kunne ønske både Konge, forsvarsminister Kristin Krohn Devold, forsvarssjef general Sigurd Frisvold og øverstkommanderende i Sør-Norge, generalløytnant Thorstein Skiaker velkommen om bord. Forsvarssjefen var godt fornøyd med dagens inspeksjon.

- Kongen er militær ekspert, og vi lytter til de spørsmålene han stiller. For soldatene er det en spesiell opplevelse å møte sin øverste militære sjef, og avdelingene ønsker å vise seg frem på en best mulig måte, sa Frisvold.

Onsdag kveld holdt han middag for Kongen, og torsdag fortsetter inspeksjonen ute i avdelingene.

#####################################################################################################

14.mars 2002:

Masser af krudt i det nye skud

 
Historisk NATO-øvelse i Polen. foto: Claus Bech Andersen
Utætte telte og hullede brændeovne er hverdagskost for de danske soldater på øvelsen »Strong Resolve 2002« i Polen. Men på trods af problemerne vender de tomlen opad for Polens historiske værtskab for en NATO-øvelse. »Bestået med glans,« vurderer dansk general.

DRAWSKO POMORSKIE

Som vildgæs på vej mod varmere himmelstrøg passerer fire lavtgående F-16-jagere den polske luftbase i Miroslawiec helt tæt efter hinanden.

 

Senere i år skal de 19 NATO-lande diskutere forsvarsalliancens udvidelse mod øst, og polakkernes håndtering af øvelsen kan meget vel blive en strømpil for, om flere af de deltagende PfP-lande vil blive optaget i det fine selskab.
Foto: Claus Bech Andersen

 

Den altoverdøvende larm flænser i et øjeblik luftrummet og sender rystelser ned over den gamle base, som næsten truer med at blæse de faldefærdige bygninger omkuld.

Vinduerne er allerede mange steder smadret, og stedet ligner noget, der har været brændpunkt i et større væbnet oprør. En base, der for længst burde have aftjent sin værnepligt.

Ikke desto mindre emmer luftbasen af liv. Den danske lufteskadrille 730 har indtaget basen små 100 kilometer fra grænsebyen Stetin og deltager herfra i NATO-øvelsen »Strong Resolve 2002« som kører fra 1. marts til i dag.

Polen, et af de nye skud på medlemsstammen i NATO, lægger nemlig for første gang land til den ene halvdel af den store øvelse, hvor omkring 14.000 soldater fra 14 NATO-medlemslande og 12 såkaldte PfP-lande – NATO-venlige lande – deltager. Den anden halvdel af øvelsen finder sted i Norge.

En slags køreprøve

Øvelsesdelen i Polen er ydermere interessant, fordi den dels er en slags køreprøve for polakkerne i NATO-regi. Dels fordi polakkernes håndtering af øvelsen meget vel kan blive en strømpil for, om flere af de deltagende PfP-lande som Estland, Letland, Litauen, Bulgarien, Rumænien og Slovakiet vil blive optaget i det fine selskab, når de 19 NATO-lande på et topmøde i Prag skal diskutere forsvarsalliancens udvidelse mod øst. Set gennem danske briller har polakkerne løftet opgaven på fornem vis.

Positivt overrasket

Brigadegeneral, Jens Frandsen, er øverste danske chef under øvelsen i Polen og står i spidsen for cirka 4.500 soldater – også kaldet »Den Multinationale Brigade.« Heraf er cirka 1.000 østeuropæere fra syv nationer, mens resten er danske og svenske soldater. Han mener, øvelsen har været en stor succes for Polen.

»Polakkerne har været meget velforberedte. De har været lydhøre omkring vores krav og har gjort sig store anstrengelser for at opfylde dem. De har klaret opgaven enormt flot. Jeg er positivt overrasket« siger Jens Frandsen, der til daglig er leder for den flere end 4.600 mand store Danske Internationale Brigade (DIB).

Brigadegeneralen forklarer også, at polakkerne er gået til opgaven med ekstrem stor interesse. Den polske præsident har besøgt øvelsen, og i januar og februar har danskerne haft besøg af en polsk division, der skulle se på danskernes procedurer for at undgå misforståelser.

Gammelt ragelse

I DIBens øvelseslejr Camp Kronborg cirka ti kilometer fra luftbasen er Frandsens tropper dog ikke ubetinget enige med chefen, om end øvelsen glider »ganske udemærket«. Tropperne er indkvarteret i aflange polske iglo-telte. Og det har ikke været uden problemer. Teltene varmes op ved hjælp af gamle brændeovne inde i teltene, så den kradse blå-grønne koksrøg bider i næseborene i hele lejren. Brændeovnene har været skyld i, at der gik ild i to telte – heldigvis uden personskade.

»Brandene kan polakkerne vel ikke rigtig gøre for, men teltene er noget gammelt ragelse. Da vi fik udleveret teltene, var der en masse, der var godt hullede, og mange brændeovne var utætte, så der var røg i teltene. Vores egne telte er meget bedre,« fortæller 28-årige C. P. Pedersen fra 3. kampvognseskadron. Og han ved, hvad han taler om, for han har været udsendt som soldat fire gange i Kroatien, Bosnien og Kosovo.

Øvelsen i Polen er til gengæld første gang som udsendt for Thomas Lunau på 27. Han tager vanskelighederne som en oplevelse.

»Jeg synes polakkerne har skabt en god ramme for øvelsen. Selvfølgelig er der nogle småting, og der vil altid opstå nogle mindre problemer, når så mange soldater er samlet samme sted. Men jeg synes ikke, man kan kritisere polakkerne for øvelsen,« siger han.

Hos HAWK eskadrille 543 på en mindre nærliggende flyveplads kender Kaptajn J.K. Milling samarbejdet med de polske værter og kollegaer på nærmeste hold. Under ledelse af oberstløjtnant M. Bygholm arbejder eskadrillen og Milling med at overvåge luftrummet over øvelsesterrænet. En opgave, der indebærer samarbejde med en række polske officerer.

»Samarbejdet med polakkerne går helt fortrinligt, så det har været en meget positiv oplevelse. Vi har bestemt også lært en masse af samarbejdet,« siger han.

Problemer med tyveri

Milling forklarer, at polakkernes udstyr i modsætning til teltene i Camp Kronborg har været overraskende moderne. Og forskelle i procedurer har kun været mindre forhindringer, der var til at løse, fordi Millings polske kollegaer faktisk klarer sig godt på engelsk.

Det er en af polakkerne, kaptajn Mariusz Wroblewski, et levende bevis på. På glimrende engelsk fortæller han til Berlingske Tidende, at et tre-årigt sprogkursus har banet vejen for det konstruktive samarbejde.

Fattigdommen i det nye NATO-land fornægter sig dog ikke, så der har også været problemer med tyveri af militært udstyr. Svenskerne har mistet en bil, mens danskerne har fået stjålet tre beskyttelsesveste og andet beskyttelsesudstyr samt feltrationer.

Bestået med glans

Men selv med vanskelighederne in mente er brigadegeneral Jens Frandsen ikke i tvivl. De små problemer slår ikke helhedsbilledet i stykker: Fra at være et ugleset østland er Polen godt på vej i NATO.

»Polakkernes største problem er, at flertallet taler dårligt engelsk, men de er godt på vej. De har samlet set vist, at de kan træde ind i NATO og virke fra dag 1. Og det kan få stor betydning for de andre lande, der gerne vil optages i NATO. Min vurdering er, at polakkerne har bestået opgaven med glans,« siger han.


#################################################################################################

Spionfly overvåket Orkdal

Nesten usynlig og knapt hørbart er 6. divisjons nye våpen under Strong Resolve. Fra en åskam i Orkdal sendes små spionfly inn over fiendens område, og usett rapporterer de tilbake om fiendens bevegelser.


   15.03.02 

Under NATO-øvelsen Strong Resolve tester Forsvaret ut prototypen på et ubemannet fly, nemlig den tyskproduserte dronen Luna X-2000. Det dreier seg om et radiostyrt minifly på to meters lengde og med fire meters vingespenn. Flyet veier 30 kilo og kan holde seg flyvende i opptil fire timer. Datalinken har en rekkevidde på 80 km.

Luna skytes ut med katapult og er propelldrevet, og trives best i en høyde av 400-600 meter. I denne høyden er flyet nesten umulig å få øye på, og du vil vanligvis heller ikke høre det. Det surrer av gårde med en marsjfart på 70 km/t dit det er programmert til å fly. Og ved hjelp av et videokamera og et infrarødt (varmefølsomt) kamera kan Luna sende levende bilder ned til bakkestasjonen. Fortløpende kan Luna gi et oppdatert situasjonsbilde i farver til det taktiske, operative hovedkvarteret. Luna kan på noen minutter utføre den jobben folk på bakken trenger mange timer eller en dag på.

Stadig flere land bruker slike droner til rekognosering og feltetterretning, samt til å identifisere og lokalisere mål for artilleri og fly. Dersom et interessant mål dukker opp på videoskjermen i hovedkvarteret, kan operatøren ved hjelp av musa markere målet, klikke på musa og dermed kommer svært nøyaktige kartkoordinater frem på skjermen. Artilleriet tar seg av resten. Luna kan også holde svevende i nærheten av målet og rapportere om det er truffet og ødelagt.

Teknologien bak det som på engelsk heter UAV (Unmanned Aerial Vehicle  ubemannet luftfartøy) er under rivende utvikling, og UAV-ene finnes i mange størrelser og typer. Over hele verden foregår et kappløp mellom produsentene for å lage UAV-er, proppfulle av teknologiske finesser. Fremtiden tilhører flyende roboter, og ser man 15-20 år frem i tid, ser man også for seg førerløse kampfly som en aktuell mulighet.

- Luna X-2000 som 6. divisjon har til utprøving, har ca. 500 flytokt bak seg, opplyser markedsdirektøren hos produsenten EMT, sivilingeniør Rainer von der Mark . Luna har bl.a. vært brukt under feltmessige forhold på Balkan, hvor det tyske Bundeswehr i KFOR har gjennomført 220 tokt siden mars 2000 da Luna ble lansert.

Prosjektoffiser for Luna-testingen i Norge er kaptein Olav Jørgensen. Han er forsiktig med å felle en endelig dom over dronen Luna. Hæren ønsker i første omgang å undersøke om UAV er noe å satse på i fremtiden.

- En UAV vil ikke erstatte noe av det vi har fra før, men komme som et godt supplement. Med vårt vanskelige og kuperte terreng, kan en UAV være en kostnadseffektiv måte å foreta rekognosering og etterretning på, sier Jørgensen. 6. divisjon har brukt Luna som et taktisk redskap, og spionflyet har svevd ubemerket over Orkladalføret, Hemnkjølen og Rindal flere ganger de siste dagene.

Førerløse fly (UAV) kommer nå i stadig mindre utgaver fordi nanoteknologien fortsetter å krympe ting. Under øvelse Strong Resolve har det tyske firmaet EMT demonstrert et fly som kan pakkes sammen i en pilotbag og settes sammen på fem minutter.

Aladin, som det kalles, er utstyrt med et videokamera og sender livebilder tilbake. Flyet veier bare tre kilo og er halvannen meter langt. Det har en rekkevidde på fem kilometer. Aladin er laget for militære formål, men kan også kjøpes av sivile.

- Testene i Orkdalen har pågått siden 4. mars, men fredag pakkes utstyres ned for å bli sendt tilbake til Tyskland. Heldigvis har man hatt utmerket flyvær stort sett hele tiden. Basen ligger høyt og fritt, midtveis mellom Fannrem og Svorkmo. Kaptein Jørgensen og hans menn har tatt imot en rekke norske generaler som er svært nysgjerrige på UAV-ene. En av dem var generalmajor Gunnar Rolland, øverstkommanderende for luftstridskreftene i Sør-Norge. Han tror Luna egner seg utmerket til taktisk bruk på slagmarken, men Rolland liker også tanken på en UAV som opererer på et strategisk nivå og forsyner øverstkommanderende med levende bilder fra et større krigsteater.

- Jeg kunne godt tenke meg en UAV som dekker både taktiske og strategiske behov, men til syvende og sist blir jo det et økonomisk spørsmål, sier Rolland .

6. divisjon trekker seg tilbake

Selv om stridsfasen er over etter Strong Resolve, er ikke øvelsen over. Nå skal 30000 kvadratmeter utstyr og 4800 soldater hjem til Troms igjen.




Knirkefritt: Vedlikeholdsoffiser i Ingeniørbataljonen, Kjetil Oldebråten, håper alt går like smertefritt på returen som det gjorde under deployeringen for noen uker siden.

På havna i Orkanger ligger ett av fem skip som skal bringe 6. divisjons massive matriellpark tilbake til Indre Troms. Braathens og Luftforsvarets Hercules flyr skytteltraffikk mellom Værnes og Bardufoss.

Det offisielle "motto" for tilbaketransporten er safety first, det uoffisielle; påskeferie! En rask og smertefri tilbaketransport ønskes av alle.

- Transporten ned gikk knirkefritt, så nå håper jeg returen går like bra, forteller vedlikeholdsoffiser i Ingeniørbataljonen, løytnant Kjetil Oldebråten. Han er på plass på havna i Orkanger for å lose kjøretøyer i alle former og fasonger ombord.
Som en følge av ingeniørsoldatens mange oppgaver skal alt fra mineryddere til gravemaskiner nordover igjen.

- Det er litt komplekst, ja, smiler Oldebråten og kikker skrått etter Leguan broleggeren som skulle ha vært her nå.

Det er enorme mengder med feltvogner og beltevogner, panservogner og stridsvogner som skal redeployeres i Troms. 6. divisjon har stilt nesten halvparten av soldatene til den norske delen av Strong Resolve, og spilt Limeland sammen med US Marines.
Sammen gikk divisjonen og de amerikanske styrkene til angrep på NATO-beskyttede Blueland.


Beltekø: Norges største hæravdeling stiller med enorme mengder materiell som skal opp igjen til Indre Troms. Køen av beltevogner som skulle ombord på Orkanger havn virket uendelig...

Natt til fredag var det "endex", striden avsluttet, og alle landene kunne igjen være allierte. Så skulle over 10 000 soldater med utstyr hjem igjen.

- Min største utfordring nå er å få stormbåtene nordover så fort som mulig, forteller løytnant Oldebråten.
Han og hans menn er ikke ferdig med øvelsen før alt utstyr er vedlikeholdt. Stormbåtene kan ikke vente etter flere ukers hardkjør langs trøndelagskysten, og snart er det påskeferie.

De fem skipene ventes å ankomme Sørreisa fra søndag og utover uken. Der skal de møtes av vognførere som setter i marsj tilbake til sine daglige tilholdssteder - det være seg Skjold, Setermoen eller Heggelia - og starter vedlikeholdsarbeid og debriefing før påsken trår til.


 

Takkeannonse fra 6.divisjon -

 22.mars 2002.