Den angripende part - Limeland - har totalt 6800 soldater under våpen i Sør-Trøndelag. Hovedstyrkene består av den norske 6. divisjon og MAGTF 2 fra US Marine Corps. På Nordmøre har Blueland tatt imot NATOs utrykningsstyrke ACE Mobile Force, som sammen med norske avdelinger utgjør 5800 stridende soldater. Inntil i går drev disse styrkene forøvelser og vintertrening forskjellige steder, men nå er det alvor. Krisen har gått over til full krig.

Limelands stryrker har vært adskilt fra Blueland med en demilitarisert sone som grovt sett har vært et område som avgrenses i øst av E 6 fra Berkåk til Klett, og i vest av Orkla fra Berkåk til Orkanger. Når dette leses har Limeland trengt inn i sonen og angrepet Blueland vest for Orkla. Presseoffiser ved Distriktskommando Trøndelag, major Erling Koldaas, opplyser at det kommer til å bli svært mye trafikk på veiene i øvelsesområdet, både hovedveier og mindre veier. I øvelsen deltar over 5000 kjøretøyer som varierer i størrelse fra lette snøscootere til 40 tonns Leopard stridsvogner.

Limelands stryrker har vært adskilt fra Blueland med en demilitarisert sone som grovt sett har vært et område som avgrenses i øst av E 6 fra Berkåk til Klett, og i vest av Orkla fra Berkåk til Orkanger. Når dette leses har Limeland trengt inn i sonen og angrepet Blueland vest for Orkla. Presseoffiser ved Distriktskommando Trøndelag, major Erling Koldaas, opplyser at det kommer til å bli svært mye trafikk på veiene i øvelsesområdet, både hovedveier og mindre veier. I øvelsen deltar over 5000 kjøretøyer som varierer i størrelse fra lette snøscootere til 40 tonns Leopard stridsvogner.

Kong Harald vil besøke Strong Resolve onsdag og torsdag i kommende uke. Besøket starter på Ørland hovedflystasjon og deretter vil kongen i tur og orden hilse på de tre store avdelingene - 6. divisjon, ACE Mobile Force og den amerikanske MAGTF 2. Feltmanøveren vil pågå til og med neste fredag. Under øvelse Strong Resolve i Midt-Norge deltar også ca. 50 marinefartøyer og over 140 fly og helikoptre.

Forsyner i front

En lyskjegle og lyden fra buldrende belter er det eneste som avslører logistikksoldatene ved fronten. De har ett oppdrag å løse - forsyne de stridende avdelingene. Fienden puster dem i nakken.

- Panser kan være så tøffe de bare vil. Uten oss står de bom fast, hvisker Stian Vognsen (21) i Logistikkbataljonens forsyningstropp 1.

Det er en sannhet de stridende avdelingene er smertelig klar over. Derfor er det i år innført et enda tettere samarbeid med forsyningsleddet enn før. Går ikke logistikktjenesten i orden, stopper alt opp i løpet av et par døgn. - Utfordringen er å få forsyningsplanene inn som en del av bataljonens operasjoner. Bare på dette året er vi allerede blitt flinkere til å dra nytte av hverandre. Hvis ikke taper vi krigen. Alt stopper helt enkelt opp, sier løytnant Rune Berntsen.

Ligger i forkant

Han er Panserbataljonens faste samarbeidspartner fra Logistikkbataljonen. Berntsens tilstedeværelse gjør at ledelsen blir tvunget til å tenke logistikk - før de går tom for forsyninger og roper på hjelp.

- Det er vanskelig å få tilpasset stridsrytmen til etterforsyning. Men med et så nært samvirke som vi har nå, er jeg så godt inne i planene at jeg ofte vet hva Panserbataljonen trenger før de spør om det. Det gjør at jeg kan ligge litt i forkant og sende inn bestillinger før krisen rammer.

En rød lykt lyser opp ansiktet til Berntsen som hiver i seg en stridsrasjon med torskepaté mens han prater. Gjennom forsyningspunktet foran ham ruller beltevogner jevnt gjennom de ulike stasjonene for søppel, mat, vann og drivstoff. Noen kilometer lengre framme er resten av Panserbataljonen i kontakt med fienden - bare en og en avdeling tas ut av striden for å få forsyninger. På den måten kan kampene ved fronten holdes i gang.

Stort system

- Vi bruker reflekser og lyskjegler for å ivareta sikkerheten, samtidig som miljøverntjenesten må gå i orden. Men vi prøver å unngå å lyse opp hele området. Vi er sårbare når vi etterforsyner. Derfor må det skje fort, samtidig som vi må spre installasjonene.

På spørsmål om hvor mye logistikkelementet i divisjonen kan bringe fremover, svarer Bernsen raskt:

- Nok!

Troppen hans frakter ingenting selv. Forsyningene klargjøres av andre i Logistikkbataljonen lengre bak, og transporteres fram.

- Vi tar imot og fordeler det videre. Det er en ganske omstendelig prosess. Det er mange inne i bildet, bare for noe enkelt som vann. En veterinær må ha godkjent en drikkevannskilde, vannrenselaget må sikre kvaliteten, det må lastes på en transport og kjøres fram. I løpet av to døgn går det med iallfall 4.000 til 5.000 liter vann. Og hele 30.000 liter drivstoff.

Hver dag tråler Berntsen nytt terreng for å finne et sted hvor han kan sette opp forsyningsstasjonene sine. Tempo er høyt. Det er korte varsler å forholde seg til. Terrenget er ukjent og krevende.

- Akkurat som i dag. Vi hadde planlagt et forsyningspunkt lengre bak, men måtte flytte det fordi avdelingene var kommet så langt fram. Vi må bringe forsyningene dit folk er istedenfor at de må komme til oss.

Det er en serviceinnstilling Panserbataljonens forsyningsoffiser nærmest slår koldbøtte over.

- Utfordringen er å få etterforsyningen til å klaffe som en del av bataljonens manøver. De må komme til rett tid, på rett sted og med rett mengde. Det er et komplekst system dette her, og mye må klaffe. Det er ikke alltid vi får ting akkurat når vi ønsker det - men stort sett leverer Logistikkbataljonen det de skal, sier rittmester Bjørn Nilsen.

Sammen med Berntsen er han en avgjørende faktor for Panserbataljonen.

- Bataljonens Stridstreneskadron etterforsyner oss med drivstoff og ammunisjon, men bare i liten skala. Uten samvirkepartnere klarer vi ikke løse stridsoppdragene, understreker Bjørn Nilsen.

Kongen fornøyd med Strong Resolve 2002

13. mars 2002: En strålende opplagt Kong Harald ble i morges mottatt i et like strålende vintervær på Ørlandet flystasjon: - Hyggelig å se at det vi trener på fungerer, sa Kongen.

Til lands og til sjøs

I løpet av onsdagen vil Kongen fortsette videre til Orkanger-området hvor han vil besøke norske og utenlandske avdelinger. Dagens program avsluttes med "båttur" med det amerikanske marinefartøyet USS "Joint Venture". I morgen fortsetter Kongen sitt Strong Resolve-besøk - bla i 6. Divisjons område med besøk i sambandsbataljonen og panserbataljonen, samt i artilleriregimentet.

#####################################################################################################

14.mars 2002:

Masser af krudt i det nye skud

 

Historisk NATO-øvelse i Polen. foto: Claus Bech Andersen

Utætte telte og hullede brændeovne er hverdagskost for de danske soldater på øvelsen »Strong Resolve 2002« i Polen. Men på trods af problemerne vender de tomlen opad for Polens historiske værtskab for en NATO-øvelse. »Bestået med glans,« vurderer dansk general.

Nesten usynlig og knapt hørbart er 6. divisjons nye våpen under Strong Resolve. Fra en åskam i Orkdal sendes små spionfly inn over fiendens område, og usett rapporterer de tilbake om fiendens bevegelser.

   15.03.02 

Under NATO-øvelsen Strong Resolve tester Forsvaret ut prototypen på et ubemannet fly, nemlig den tyskproduserte dronen Luna X-2000. Det dreier seg om et radiostyrt minifly på to meters lengde og med fire meters vingespenn. Flyet veier 30 kilo og kan holde seg flyvende i opptil fire timer. Datalinken har en rekkevidde på 80 km.

Luna skytes ut med katapult og er propelldrevet, og trives best i en høyde av 400-600 meter. I denne høyden er flyet nesten umulig å få øye på, og du vil vanligvis heller ikke høre det. Det surrer av gårde med en marsjfart på 70 km/t dit det er programmert til å fly. Og ved hjelp av et videokamera og et infrarødt (varmefølsomt) kamera kan Luna sende levende bilder ned til bakkestasjonen. Fortløpende kan Luna gi et oppdatert situasjonsbilde i farver til det taktiske, operative hovedkvarteret. Luna kan på noen minutter utføre den jobben folk på bakken trenger mange timer eller en dag på.

Stadig flere land bruker slike droner til rekognosering og feltetterretning, samt til å identifisere og lokalisere mål for artilleri og fly. Dersom et interessant mål dukker opp på videoskjermen i hovedkvarteret, kan operatøren ved hjelp av musa markere målet, klikke på musa og dermed kommer svært nøyaktige kartkoordinater frem på skjermen. Artilleriet tar seg av resten. Luna kan også holde svevende i nærheten av målet og rapportere om det er truffet og ødelagt.

Teknologien bak det som på engelsk heter UAV (Unmanned Aerial Vehicle  ubemannet luftfartøy) er under rivende utvikling, og UAV-ene finnes i mange størrelser og typer. Over hele verden foregår et kappløp mellom produsentene for å lage UAV-er, proppfulle av teknologiske finesser. Fremtiden tilhører flyende roboter, og ser man 15-20 år frem i tid, ser man også for seg førerløse kampfly som en aktuell mulighet.

- Luna X-2000 som 6. divisjon har til utprøving, har ca. 500 flytokt bak seg, opplyser markedsdirektøren hos produsenten EMT, sivilingeniør Rainer von der Mark . Luna har bl.a. vært brukt under feltmessige forhold på Balkan, hvor det tyske Bundeswehr i KFOR har gjennomført 220 tokt siden mars 2000 da Luna ble lansert.

Prosjektoffiser for Luna-testingen i Norge er kaptein Olav Jørgensen. Han er forsiktig med å felle en endelig dom over dronen Luna. Hæren ønsker i første omgang å undersøke om UAV er noe å satse på i fremtiden.

- En UAV vil ikke erstatte noe av det vi har fra før, men komme som et godt supplement. Med vårt vanskelige og kuperte terreng, kan en UAV være en kostnadseffektiv måte å foreta rekognosering og etterretning på, sier Jørgensen. 6. divisjon har brukt Luna som et taktisk redskap, og spionflyet har svevd ubemerket over Orkladalføret, Hemnkjølen og Rindal flere ganger de siste dagene.

Førerløse fly (UAV) kommer nå i stadig mindre utgaver fordi nanoteknologien fortsetter å krympe ting. Under øvelse Strong Resolve har det tyske firmaet EMT demonstrert et fly som kan pakkes sammen i en pilotbag og settes sammen på fem minutter.

Aladin, som det kalles, er utstyrt med et videokamera og sender livebilder tilbake. Flyet veier bare tre kilo og er halvannen meter langt. Det har en rekkevidde på fem kilometer. Aladin er laget for militære formål, men kan også kjøpes av sivile.

- Testene i Orkdalen har pågått siden 4. mars, men fredag pakkes utstyres ned for å bli sendt tilbake til Tyskland. Heldigvis har man hatt utmerket flyvær stort sett hele tiden. Basen ligger høyt og fritt, midtveis mellom Fannrem og Svorkmo. Kaptein Jørgensen og hans menn har tatt imot en rekke norske generaler som er svært nysgjerrige på UAV-ene. En av dem var generalmajor Gunnar Rolland, øverstkommanderende for luftstridskreftene i Sør-Norge. Han tror Luna egner seg utmerket til taktisk bruk på slagmarken, men Rolland liker også tanken på en UAV som opererer på et strategisk nivå og forsyner øverstkommanderende med levende bilder fra et større krigsteater.

- Jeg kunne godt tenke meg en UAV som dekker både taktiske og strategiske behov, men til syvende og sist blir jo det et økonomisk spørsmål, sier Rolland .

6. divisjon trekker seg tilbake

Selv om stridsfasen er over etter Strong Resolve, er ikke øvelsen over. Nå skal 30000 kvadratmeter utstyr og 4800 soldater hjem til Troms igjen.

Knirkefritt: Vedlikeholdsoffiser i Ingeniørbataljonen, Kjetil Oldebråten, håper alt går like smertefritt på returen som det gjorde under deployeringen for noen uker siden.

På havna i Orkanger ligger ett av fem skip som skal bringe 6. divisjons massive matriellpark tilbake til Indre Troms. Braathens og Luftforsvarets Hercules flyr skytteltraffikk mellom Værnes og Bardufoss.

Det offisielle "motto" for tilbaketransporten er safety first, det uoffisielle; påskeferie! En rask og smertefri tilbaketransport ønskes av alle.

- Transporten ned gikk knirkefritt, så nå håper jeg returen går like bra, forteller vedlikeholdsoffiser i Ingeniørbataljonen, løytnant Kjetil Oldebråten. Han er på plass på havna i Orkanger for å lose kjøretøyer i alle former og fasonger ombord.
Som en følge av ingeniørsoldatens mange oppgaver skal alt fra mineryddere til gravemaskiner nordover igjen.

- Det er litt komplekst, ja, smiler Oldebråten og kikker skrått etter Leguan broleggeren som skulle ha vært her nå.

Det er enorme mengder med feltvogner og beltevogner, panservogner og stridsvogner som skal redeployeres i Troms. 6. divisjon har stilt nesten halvparten av soldatene til den norske delen av Strong Resolve, og spilt Limeland sammen med US Marines.
Sammen gikk divisjonen og de amerikanske styrkene til angrep på NATO-beskyttede Blueland.

Beltekø: Norges største hæravdeling stiller med enorme mengder materiell som skal opp igjen til Indre Troms. Køen av beltevogner som skulle ombord på Orkanger havn virket uendelig...

Natt til fredag var det "endex", striden avsluttet, og alle landene kunne igjen være allierte. Så skulle over 10 000 soldater med utstyr hjem igjen.

- Min største utfordring nå er å få stormbåtene nordover så fort som mulig, forteller løytnant Oldebråten.
Han og hans menn er ikke ferdig med øvelsen før alt utstyr er vedlikeholdt. Stormbåtene kan ikke vente etter flere ukers hardkjør langs trøndelagskysten, og snart er det påskeferie.

De fem skipene ventes å ankomme Sørreisa fra søndag og utover uken. Der skal de møtes av vognførere som setter i marsj tilbake til sine daglige tilholdssteder - det være seg Skjold, Setermoen eller Heggelia - og starter vedlikeholdsarbeid og debriefing før påsken trår til.

Takkeannonse fra 6.divisjon -

 22.mars 2002.