Redaktør:
Karle Henrik Eriksen  

Velkommen til Kristiansten Festnings Web-område!

( Over Kristiansten festnings port er Kong Fredrik Vs dobbeltmonogram med krone over)

Festningsporten er bygget av kleberstein og skyldes  murmester Rasmus Banch som  sammen med sin bror Andreas utførte byggearbeidene på Kristiansten etter at han var ferdig med byggingen av tårnet på Vår Frue kirke som er datert 1739. Kristianstensporten er fra 1749, kong Fredriks første regjeringsår. 

Bare tjue år etter reformasjonen fikk Trønderne føling med svenske soldater som gjorde innhogg i landsdelen. De holte Trondheim besatt et par måneder i 1564, året etter at den nordiske sjuårskrigen tok til. Fra denne tiden stammer sagnet om at svenskene slapp hestene sine løs inne i Nidarosdomen.

Også i det neste århundrene fikk Trondheim merke følgende av  rivaliseringen mellom Danmark og Sverige om å være sterkest i Norden.

Ved freden i Roskilde i 1658 ble Trøndelag, Nordmøre og Romsdal avstått til Sverige, og byen  var svensk fra mai til desember. Denne gang var det få i Trøndelag som hadde noe imot å bli "svensk" Den eneste som virkelig gjorde åpenlys motstand mot det svenske styre var biskop Erik Bredal. 1. september ble Carl X Gustav hyldet i Kongsgården. 

Trykk på bildene!

Bilde øverst til høyre viser Kristiansten festnings plassering i bybildet. Dette bilde er noen år.

Bildet over viser festingen på sitt vakreste: Sol +20 grader, knallblå himmel og syrinen i full blomst. (2.juni 2002.)

Bergenserne ville noe annet!

Dette svenske herredømme i Trondheim ville ikke bergenserne finne seg i, så de sendte en styrke nordover. 3000 bergensere ble for mye for svenskene, så 1.desember kapitulerte de. Den svenske kommandanten som ikke hadde gjort motstand, fikk overgi seg med salutt, og bergenserne spanderte 24 kanner spansk vin på den slagne styrke. (se hjemmesiden: http://www.munkholmen.info )

Gjenerobringen avslørte at den ubefestede byen Trondheim var svært sårbar uten gode festningsanlegg, og da bestemte den dansk - norske kongen seg for å gjøre noe med det.

Allerede noen år etter Kalmarkrigen (1611 - 13 ) begynte militære å arbeide med planer for forsvarsanlegg for Trondheim. Den 9.januar 1653 gikk det ut kongelig befaling  til Jørgen Bjelke til Hovindsholm, som var øverstbefalende for den norske hær, om å inspisere flere len i Norge og komme med forslag til utbygging av forsvarsverk.

I juli 1657 kom han til Trondheim, han og lensherre Peder Wibe ble fort enig i om at byens forsvar var for dårlig. De to herrer ble da enig om at Munkholmen egnet seg godt som festning.

Den 1. juni samme år hadde kong Fredrik III erklært Sverige krig. Etter at Trondheim var gjenerobret i desember bestemte kongen seg for å gjøre Trondheim til en garnisonsby med større festningsanlegg og faste tropper. En sterk by med egen garnison var også et godt utgangspunkt for innfall i Sverige i en tid da det ennå syntes mulig å gjenerobre Jemtland og Härjedalen. Det ble bestemt at utbyggingen av Munkholmen skulle starte først, for å sikre byen mot angrep fra sjøen.

Etter bybrannen i 1681 blir det også fart i planene om bygging av festningen

En detalj av festningen, på enkelte plasser er festningens murer enorme, både i høyde og tykkelse. Det er samlet mye kunnskaper om fortifikasjon i disse byggverk!

Bildet under viser en del av festningens kasematter. Navnet kasematt kommer av det italienske casamatta og betyr i klartekst "skjult hus", eller "beskyttelsesrom." Kasemattene på Kristiansten Festning er godt vedlikeholdt og er i bruk i forskjellige festnings relaterte virksomheter.

Til tross for at kong Carl Johan i 1816 bestemte at Kristiansten Festning skulle nedlegges som festning, og legges til tidens ødeleggelse - står festningen like støtt som da den ble bygd!

Når dette ikke skjedde, er grunnen at fordi festningen fortsatte som brannvakt. Og siden ble det av historiske grunner foretatt bevaringer. Det at festningen hadde saluttplikt har vel vært med på å høyne festningens status.

Kristiansten Festning 12.januar 2002.

Festningstårnet -Donjon - som tilhører det opprinelige anlegg ruver veldig  og det er denne Cicignonbygning som gir hele festningen sin arkitektoniske karakter. Som en tung bamse vokter det byen. Mot vest har tårnet en utstrekning på 17 meter, mens dybden nu er 15 meter. Opprinnelig var dybden 12,5 meter, men  muren mot byen er påmurt  fra 1,5 meter tykkelse til 4 meter, formodentlig fordi man var engstelig for beskytning av  denne murflate, hvor døren til kruttkamrene finnes og hvor tårnet således var mest sårbar.

Kruttkjellerne var overdekket med solid teglsteinshvelv. Tårnet var med bjelkelag delt i tre etasjer og bjelkelagene hvilte på en mektig midtsøyle av teglstein. Første etasje var opprinelig bolig for kommandanten, formodentlig bare i krigstid. Den kommandanten som bodde her skulle virkelig ha motet i orden, å bokstavelig talt bo på en krutt-tønne. Kommandanten hadde til rådighet stue og kjøkken samt to kammer - de siste vente mot øst. I annen og tredje etasje var oppstilt kanoner foran skyteåpninger som vanlig var dekket med jernluker.

Den nye tid
Fra 01.01.2002 har Forsvarsbygg overtatt forvaltningen av festningen. Dette har så medført at festningen har mistet mye av sin seremonielle funksjon : Den er f.eks.. ikke lenger saluttfestning. Flaggingen som strengt tatt skulle vært avviklet, opprettholdes ved innleid vaktselskap.

Kafé driften som ble drevet av Lottene, er en saga blott! Så det har siste sesong ikke vært noen form for aktiviteter på Festningens område.

I dag framstår festningen som et attraktivt historisk minnesmerke over en flere hundrede år lang historie. Kristiansten Festning med omgivelser, er en innbydende grønn lunge i byens omgivelse.

Uniformskavalkade - Utstillingen 1. etasje.

Bilde under tatt på Kristiansten festning 21.april 2002.

Besøk også:

http://www.munkholmen.info

Denne siden ble sist oppdatert 27/06/06  

M/sider for:
Sjøforsvaret og
Luftforsvaret

*****************

Artilleriets dag:
 trykk på kanonen!

****************
Infanteriets dag
22.september

**************

I den store omstillingen som forsvaret skal gjennom i perioden 2002-2005 vil HV utgjøre den slagkraftige delen av landets forsvar fra dag 1. Landet er inndelt i 18 HV-distrikter med  81 000 soldater. HV overtar alle funksjoner til de 14 territorielle regimenter. 

Avdelingsmerkene som vises her er for avdelinger som var operative ved utgangen av 2001. Ved den store omlegging av forsvaret som skjer i perioden 2002-2005 vil de fleste avdelingsmerker bli historiske. For mange utrykker disse merker et kjært minne, over en av livets gode tidsperioder.

*******************

Forsvarets Overkommando

Øverstkommanderende for

Nord-Norge

Øverstkommanderende for Sør-Norge

Hæren

Krigsskolen

6.Divisjon

Distriktskommando Trøndelag

15. Brigade

12. Brigade

Distriktskommando Sør - 
og Vestlandet

Nord-Trøndelsg Regiment

Sør-Trøndelag Regiment

Møre Regiment

Nord-Hologaland Regiment

Sør-Holagaland Regiment

Jegerkorpset

Akershus Regiment

Agder Regiment

Agder Regiments fane

Finnmark Regiment

Garnisonen i Sør-Varanger

Porsanger Garnison

Østfold Regiment

Våpentekniske Regiment

Telemark Regiment

Oppland Regiment

Hærens Jegerkommando

Trenregimentet